Isabel Watson, fotograf

Bildets makt

Påvirker platt­formen opp­levelsen av et bilde? Vi tok en prat med fotograf Isabel Watson.
Punanihead, av Isabel Watson
Bilde for drag-artisten Poppycock fra Los Angeles, med modell Gabriella fra Heartbreak. Hår av Nikola Grozdic.
FOTO: ISABEL WATSON
Journalist Rubi Sørvik
Fotograf Isabel Watson
Foto

Isabel Watson

Den erfarne og sprudlende fotografen er kjent for sine nærmest lyriske stemnings­bilder og sterke komposisjoner. Nylig har hun skutt 2018-kampanjen for det populære kles­merket ByTimo, kjent for sine romantiske kreasjoner og vakre kjoler. Et stil­univers vi gleder oss til å se gjennom Watsons linse. Watson forteller at hun er særlig svak for fotografiets komplekse og emosjonelle verdi, og på­peker en tydelig forskjell i hvordan hun opplever foto på papir, sam­menlignet med andre platt­former.

Foto og følelser

Hva vekt­legger du i egne foto­grafier?
– Som fotograf henger man seg ofte opp i komposisjon, teknikk, lys og linjer. Men det er følelser som selger. Derfor lar jeg ofte andre gjøre det endelige ut­valget. De ser uttrykket og velger intuitivt de sterkeste bildene og ignorerer for­fengeligheten rundt teknikk – om det er skarpt eller uskarpt har ingenting å si så lenge det rører ved den som ser. Men estetikk og følelser er i et konti­nuerlig samspill, så estetikken har stor betydning for hvordan et bilde opp­leves emosjonelt.

Det er noe hellig ved papir.

Hva ønsker du å for­midle gjennom foto­grafiene?
– Jeg opplever livet; rom, bilder, landskap – alt som omgir meg, som en film. For eksempel valgte jeg å bo i ei gate med en dekorativ arkitektur og en spesiell stemning – så «min film» blir lys og vakker. Det er denne tanke­gangen jeg forsøker å gjenskape med still­bilder – og særlig bildeserier. Det å skape et univers – en film, der modellen får regi, locationen påvirker historien som fortelles, og musikken på settet preger stem­ninga.

Foto: Isabel Watson
Modell: Malin Kvande, foran kamera på et av Watsons personlige prosjekter. Makeup: Linda Wickmann.
FOTO: ISABEL WATSON

Der­etter skjer det noe magisk når noe bryter med det for­ventede, det pirrer nys­gjerrigheten min. Når jeg opplever en knekk i det opplagte. Det skjer som regel i dialogen jeg har med modellen, et uventet ut­trykk eller en spen­nende form for frihet, når personen slapper av. Ønsket er å pirre også seerens nys­gjerrighet så ved­kommende blir trukket inn i universet.

Digitalt vs. print

Hvordan forholder du deg til seeren i produksjonen?
– Som kunstner sies det at man skal prioritere seg selv og sin egen visjon. Men for meg er halve gleden å skape et konsept basert på seeren – konseptet er ofte preget av mål­gruppens interesser, kjøpe­vaner og preferanser. Psykologien som ligger rundt av­gjørelsene man tar for å skape et produkt er utrolig interessant. Jeg liker å spre glede – og hvis jeg klarer å skape et univers som treffer kundens mål­gruppe, trigger noe i seeren og gir en opp­levelse av glede, så føles det utrolig givende.

Papir­magasiner tvinger leseren inn i et lang­somt tempo.

Hvordan opplever du foto på papir versus digitalt?
– Det er noe hellig ved papir. Bilder kler bedre å være på trykk. Papiret gir en ro som tillater meg å «holde» bildet lenger. Jeg kan rive det ut, fysisk henge det på veggen, eller spare på det. Det digitale bildet er flyktig for meg. Det for­svinner. Bilder i et digitalt univers står i en kø, og jeg opp­lever et jag etter noe mer, etter noe bedre – det er alltid noe før og etter – en evig scroll, som for­hindrer meg i å nyte og kjenne. Papir­magasiner tvinger leseren inn i et lang­somt tempo. Et tempo der jeg selv opp­lever å ha mer kontroll over hva jeg leser og hva jeg stopper ved og ser på i større grad.

Foto: Isabel Watson
For Anouschka. Makeup av Oil Rulnes.
FOTO: ISABEL WATSONANOUSCHKA

Papir­kvalitet

Har du gjort deg noen tanker rundt effekten av for­skjellige papir­kvaliteter?
– Ideelt sett bør papir­kvaliteten komplimentere bilde­stilen. For eksempel vil et sart foto­uttrykk gjøre seg godt på skjørt papir, mens det vil være naturlig å trykke et foto­grafi med sterke valører og dramatiske kontraster på et tykt og matt papir. Et portrett vil kunne oppleves mer «forheksende» på papir – fordi det gir foto­grafiet mer tyngde.

Hva betyr magasiner for deg personlig?
– Blader er som en liten ferie – en reise! Store og vakre bilder i en foto­serier er små uni­verser, det handler om «filmen» som er skapt – jeg vil gjerne være der litt. Det krever en lang­somhet. Sam­spillet mellom tekst og bilder skaper en lekenhet i layout som primært skal appellere rent estetisk, uav­hengig av klikk­vennlighet. Det er roen i magasiner som gjør de unike for meg.

Isabel Watson er en aner­kjent norsk mote­fotograf, oppvokst i Miami, der hun bodde fram til hun var 18 år, før hun flyttet til Oslo. Hun har jobbet med foto i ti år, etter flere år i bransjen som blant annet mote­redaktør i Det Nye. Med mange prestisje­jobber bak seg og en kunde­gruppe be­stående av blant annet Elle, FWSS, Steen & Strøm, Pierre Robert, Sandnes Garn, Universal Music og Define, har hun satt sitt preg på det visuelle land­skapet i mote-Norge.

Hjemmeside: www.isabelwatson.com